Доброе утро!
Først og fremst: Gratulerer med 23-årsdagen i dag Alexander!
Så fortsetter min historie: Da det nærmet seg år 2000 og jentene og Sasja var blitt tenåringer (og jeg hadde begynt å få barn) var det slutt for JSJS-band.
Da enda noen år var gått begynte jeg imidlertid som journalist i Amta. Og Sasja var blitt Alexander, eller Alex, med gryende artistdrømmer.

Den eldste artikkelen om Alexander Rybak i Amtas elektroniske arkiv er fra før min tid. Den har overskriften “Sønner og mødre” og handler om en julekonsert i 1999. Mødrene er Turid Stanghelle og Natasja Rybak med sønnene Thomas Stanghelle og Alexander Rybak. I årene framover skulle jeg og mine kollegaer komme til å skrive mye om Alexander Rybak. Vi formidlet fra oppføringen av Thomas Stanghelles opera om Kjetil Moe hvor Alexander medvirket. Og vi skrev om julekonserter, kirkekonserter og cd-utgivelser med det unge talentet i viktige roller.

I 2005 hadde jeg gleden av å møte en forelsket ung mann med en drøm om å bli artist og som lagde sanger om sin(e) utkårede. Samme år skrev vi om hans medvirkning i Idol. (Hva tenker forresten Tone Lise Skagestad og hennes kollegaer i dag om kommentarer som “vokalen din er jo ikke veldig sterk”?)
Omtrent på denne tida lagde han cd-en “Stemninger”. Den kom i et begrenset opplag og inneholdt Alexanders egne låter og noen klassiske felestykker. En cd som er blitt spilt svært mange ganger her i huset i det siste. Min sønn sjuåringen er nemlig superfan – i likhet med sine skolevenner og alle oss andre!

I 2006 var Amta første avis til å skrive om Alexanders nye idé: Han ville gå på loffen i Valdres. Lite ante han nok den gang hva hallingdansere herfra skulle komme til å bety for ham. Vi fulgte opp med sak om hvordan det hadde gått (ganske bra han fikk komme inn til de fleste) og på høsten samme år dreide det seg om Kjempesjansen i Amtas, og de andres, spalter.

Jeg undret meg litt over at Valkyrien Allstars fikk all oppmerksomheten i ettertid, men tenkte meg nok at vår mann hadde noe på lur. Fikk jeg rett, eller hva?!
Året etter Kjempesjansen kunne kollega Petter Løken og jeg glede oss over å oppleve og omtale Alexanders store rolle i “Spellemann på taket” på Oslo Nye. Sommeren 2007 kunne Amta fortelle at Alexander og Thomas Stanghelle turnerte sammen med Hanne Krogh. Også vet dere vel resten: alle rundene med Melodi Grand Prix, turne med Bettan og alt det der.

Hele denne tida har Alexander alltid vært real og trofast mot sin lokalavis. I all pressepågangen har han alltid gitt oss en god bit av seg selv. Og nå er vi med til toppen av kransekaka!

Her er forresten et tips til blodfans: Vil du høre gamle opptak av Alexander Rybak kan du besøke Turid eller Thomas Stanghelles nettsteder (www.turidstanghelle.com / www.thomasstanghelle.com). Der kan man bestille flere cd-er hvor Alexander medvirker. Er du superheldig får du kanskje kloa i “Stemninger”.

Gurimalla, nå må jeg pakke ferdig. Er jeg tilstrekkelig utrustet? Jeg har sneket til meg alle nesoddkontorets kamerabatterier, jeg har blokker, penner, minnebrikker og solbriller. Vil pc-en virke der borte? Vil jeg huske noe av den private fotoundervisning jeg fikk av min venn Cato? Jeg er i alle fall utstyrt med en liten bunke rubler og en Lonely Planet-guide fått fra en annen venn, Asle. En kjole og noen pene sko er vel smart i tilfelle jeg skulle bli bedt på mottakelse – man vet aldri.

I morgen rapporterer jeg endelig til dere fra Russlands hovedstad. Bør jeg muligens satse på kjolen framfor gullbluse til finalen? (Nei, jeg er overhode ikke i tvil om at han går videre i morgen kveld!)

До свидания så lenge