Selv om jeg er treg skjønner jeg jo nå at det er til ære for sine lands tv-kameraer gjengene samler seg foran den store skjermen og vaier flagg, roper og danser. Nå sist en gruppe israelere.

Like ved står VGTVs stivpyntede reporter klar til å komme på lufta ved behov.
Sissel Hofftun svever forbi (du vet hun med «Ille til mote» i Dagsavisen) og bærer for anledningen en svart kort kreasjon og Converse på føttene. Gøy!
Rundt meg rapporteres og intervjues det i vei nå som de 25 sangene er gjennomsunget. Skjønner ikke at de hører seg selv snakke under det rådende lydlandskapet!

Skal en dømme etter volumet på journalistene her er det Israel som kommer til å gå seirende ut av konkurransen. Skulle jeg selv få bestemme ville det være Tyskland – til tross for den litt teite The Monroes-aktige engelskuttalen.

Der seilte min kollega fra Asker og Bærum Budstikke (også A-pressen) forbi gitt. Dette foregår jo, som han påpekte da jeg var avgårde og hentet en kaffe i sted, i deres nedslagsfelt.

Mon tro om man kan få seg en liten øl?

Vi snakkes!

MGP-AT

På plass! I verdens fulleste 31-buss har jeg sust fortere enn svint i selskap med eurovisionere av alle slag ut hit til den forhenværende flyplassen. Jeg har kjempet meg gjennom et godartet flagg og paljettungt folkehav og er nå på plass i pressens kontrollsenter. Her er nå finalen i gang på store skjermer. Innimellom rekkene av arbeidsbord og datamaskiner danser moldovere og kyprioter så hjertelig.
Med et visst besvær har jeg dessuten klart å skaffe meg billett til nattens afterparty hvor det jo kan skje saker og ting med representantene fra Amtaland … hvem vet?
Mer seinere i kveld!
MGP-AT

PS hører at det må være litt dårlig lytting for artistene på scenen. Litt i retning av surt her og der. Ikke skyld på sangerne stakkars!

Nå er det et år siden jeg talte til dere pr blogg fra Moskva og nå er jeg i gang igjen – denne gang på Fornebu!

Jeg sitter med iPhonen i en hvit skinnsofa i pressesenterets lounge, lokalavisens representant i begivenhetenes sentrum. I år blir Akershus Amtstidendes vinkling følgende: fem frisører fra vårt nedslagsfelt er involvert i stylingen og en Frogn-mann som sitter sentralt i det organiserte fanlivet: Han er med MGP-klubbens styre og betjener sammen med sin samboer klubbens stand her i pressesenteret.
Også er det selvsagt vår alles mann: Alexander Rybak som allerede har avduket et trofé og under finalen skal avsynge sin vinnersang fra i fjor, og kanskje skal gjøre noe mer – hvem vet? Dersom noe skjer kan dere hvile i den tillitt at undertegnede er på plass lørdag! Jeg har alt avtalt med frisørene og MGP-klubbens folk at de skal møte meg etter finaleslutt. Så Amta skal nok få siste nytt fra de lokale bidragsyterne!

Jeg tok ikke med datamaskin i dag i den tro at det her, som i Moskva, var pressemaskiner tilgjengelig. Men det var det ikke. I alle fall fant ikke jeg noen. Lover å ta med maskin når jeg returnerer lørdag. Da blir jeg nemlig sittende her i presseområdet ettersom jeg har ikke finalebillett. Jeg akter å formidle mine intrykk og opplevelser direkte herfra.

Foruten de manglende lånepc-ene er en annen forskjell fra i fjor at håndveskene våre her blir gått gjennom manuelt av politifolk, ikke scannet på flyplassmanér. En annen ting er kantina, den er MYE bedre enn den i Moskva. Super og rimelig mat! Skal si Mona Halvorsen, som har ansvaret, kan mer enn å redigere mannfolkblad!

Ja ja kjære venner, da møtes vi kanskje igjen her lørdag eller senere? Håper dere nyter showet!

Beste hilsen Ann-Turi Ford

Hei igjen alle dere som har fulgt bloggen min.
Nå har jeg landet (i går på 17. mai, tre-fire timer før Alexander), sovet litt og er klar for en liten oppsummering.

Dette har vært en utrolig opplevelse – og fantastisk slitsomt! Jeg er jo ikke til vanlig del av denne typen journalistikk og kan ikke «jungellovene» så godt. Men jeg syns jeg klarte meg bra.
For en enkel liten lokaljournalist var det merkverdig å se hvordan pressedyret virker.
En smule blir til en pall med brød og antydninger til gigaoverskrifter. Avstanden fra det jeg hørte på pressekonferansen etter seieren, og til det jeg leste på norske nettaviser og utenlandsk presse var – for å si det mildt – ofte ganske stor.
Påfallende er det også å oppleve at den hyggelige, flinke gutten vi i Amta har fulgt så lenge, nå er en vare det kjempes om å skaffe biter av.

Det var også snålt å oppleve showet fra salen. Vi hørte jo ikke, som tv-seerne, kommentarer under showet. Og mens dere så de lekre vignettene mellom bidragene, kunne vi la oss underholde av en hær med scenearbeidere som løp øver scenen og på sekunder fjernet bongotrommer og slikt før de plasserte ut nye rekvisitter. De var sikkert tjue, tredve stykker og må minst ha vært idrettsutøvere eller proffdansere så raske som de var.
Dessuten var den forbløffende scenedesignen enda flottere sett fra salen. Makeløst!
Rundt Olimpiysky var flere lag med sikkerhetsvakter. De kjennetegnes ved sine uniformer, at de alle er alvorlige (på grensen til helt mugne) og at de overhodet ikke snakker engelsk.

Snart drar jeg avsted for å dekke begivenheten nede på Samfunnshuset klokka 15.30. Der skal hele Nesodden gratulere og hylle sin store, store stjerne! Det skjer på hans mors femtiårsdag!

Takk for nå! Kanskje jeg blogger igjen neste år?

Høy stemning

Jeg må si jeg er imponert over hvordan Alexander håndeterer pressen. Han svarer smart og kjapt med elegante formuleringer. Som da den hviterussiske journalist spurte om hans bakgrunn fra Minsk hadde noe å si for seieren. «Ja! Jeg har nostalgien derfra mikset med det norske, som er gladest i verden. Det var det som gjorde suksessen.»
Da han som ledet pressekonferansen ba om en generell kommentar sa Alexander:
«Jeg sa det ikke betydde noe om vi vant eller ikke, bare vi satt Norge på kartet. Nå har jeg ombestemt meg.»
Om spørsmålene kom på norsk, engelsk eller russisk parerte han like lekende lett.
Da en modellvakker kvinnelig journalist fra russisk Interfax presenterte seg, svaret han flørtende: “I know” før hun hadde snakket ferdig. Hun er interessert i hva han skal gjøre når han kommer hjem? "
«Feire den siste timen med nasjonaldag». (Lite ante han at det skulle foregå i et mylder av 5000 fans …)
På spørsmål om hvilke bidrag han selv mente var best svarte han: “Island hadde den beste sangeren, og Ukraina den beste sangen.”

Trangt om plassen

Alexander er konge!!! Og tsar!! Guuuuri malla!!!!
Her er det sinnsykt! Jeg har staatt og sunget av full hals sammen med andre norske pressefolk. Mens en haug journalister fra mange land dokumenterte oss. Vi ble filmet og fotografert med norske flagg (og gullbluse). Naa er det en voldsom trafikk her. Jeg venter paa melding fra nrk om pressekonferansen.
Maa styrte!

From Russia with love and great pride!!